Våren 2007 var jeg så heldig å komme i kontakt med en Oppdretter i Frankrike og fikk reservert to tispe valper, en til meg og en til min gode jaktkompis Terje Kvestad. Oppdretter brukte sine Bleuer på VilIsvin, hjort og rådyr. I Mai mnd var det duket for Frankrike tur, med egen kartlesser -Kvestad!! Leiebil og overnattingsteder var forhånds bestilt og reiseruta nøye planlagt... Fly til Nice -> Montpellier(obernatting) -> Mende(overnatting)->Chanac(Oppdretter)-Lyon og fly hjem.

Jeg overdriver ikke når jeg skriver at de var to spente og håpefulle Nordmenn som dro på turSmiler stortNår papirarbeidet og valpene betalt, er det to nybakte Bleu eiere og deres Bleuer Diana og Dolly på vei til Lyon og fly hjem til Norge. Flyturen gikk super bra, med begge valpene under sete/og på fanget i cabinen(import før rabiesvaksinering ble påkrevet).  

Vel hjemme begynner jeg, også denne gangen, tidlig med blodsportrening. Samt skogs tilvenning, hele sommeren og høsten tilbringes hver ledige stund i skogen. Og Dina har sin første hare los på når vi er på fjellet på reinsjakt, jeg ser både hund og hare. Vel hjemme fra reinsjakt får hun flere små og korte loser på både rådyr og hare. Dog synes jeg dette går trått, ho synes det er mye mer stas å sitte 10-20 m fra meg, etter å ha gått en radius på 100-200m fra meg er ho fornøyd og blir sittende, videre gir ho seg på det tap nr. 3... Har ikke ikke tall på hvr mange ganger jeg har prøvd å oppmuntre på det tredje tapet. Hadde utalige timer på stolsekk på dessa tapa, kunne glatt sitte 4-6t og hunden lå/satt 3-20m unna meg....Ikke intressert i å ta opp tråden... Dina var en super familie hund som var med overer alt, fotballcuper(med unga), fjellturer, reinsjakt, hytteturer, skogsturer, utstillinger og alltid var hun en glede å ha med og rundt seg. Hun gjordet det godt på utstillinger også. Hun fikk titelene NV-09-10-11, Vi deltok også på WDS i Danmark Herning i 2010, her fikk hun EXL men ikke noe mer. I 2009 ble livssituasjonen litt anderledes, og etterhvert flyttet jeg til Indre Østfold. Jeg frotsatte og jobbe med Dina i skogen, men det var ingen progress å se, enden på visa var at jeg ble bare mer og mer frusteret og oppgitt over en hengiven og elskelig hund. Noe hun IKKE fortjente, det var vondt og tungt å erkjenne at "slaget var tapt" og jeg måtte fåreta meg noe, Dina fortjente å bli satt pris på å elsket for den hun ER og ikke frustrasjon over noe hun ikke kunne bli!! Når Dina var 4år tok jeg besluttningne om å omplassere, hun kom til Liv og Svein i Hølen, og kunne ikke fått et bedre hjem!! Jeg ANGRER IKKE på mitt valg, jeg VET det var det eneste riktige mot Dina. Hunn er høyt elsket av sine, noe jeg ser og hører hvergang jeg prater med Liv eller ser innlegg på FB. Tusen hjertelig takk for at Dina fikk bo hos dereHjerte